Viser arkivet for stikkord fagernes

Blues Brothers på Fagernes

Fagernes hadde besøk av både Jake, Elwood, bandet Gamasamas, en bråte med musikere i Fagernes Musikkops og solister i fleng fredag kveld.

Ole Kristian Nyhagen var musikalsk ansvarlig da Fagernes Musikkorps inviterte til blueskveld fredag 13. november. Konserten var delt i to med blandet drops før pause og en ren Blues Brothers-avdeling etterpå. Korpset dro i gang med flere uptempo-låter som f.eks. “The Children of Sanchez” med korpsets egen Arne Leite på solo flygelhorn. En drivende flott låt som gjorde at rytmehånda ikke klarte å holde seg i ro. I tillegg kjørte The Gamasamas som har sitt utspring fra korpset en ren rockeavdeling med Hello Josephine, Can’t Buy Me Love og en skikkelig kanon av en Jailhouse Rock.

Etter pause ble det åtte melodier fra Blues Brothers-filmen – og bortsett fra den instrumentale “Peter Gunn Theme” hadde solistene Inger Lise Bekken fra Bagn og den utflytta Valdresingen Arne Tobru full kontroll. Vi gledet oss stort da Arne til tider lot den “pene sangen” være og dro til med en kraftfull og rå stemme som passet flott til sangene. Kordamene gjorde også sitt til at låtene fikk en flott dimensjon.

Neste gang kan man godt korte ned pausen (45 minutter) og mat og drikke i pausen var svært dyr (brus til 40,- og en bitteliten pose potetgull til 30,-). Men dette er detaljer som heldigvis ble fullstendig overkjørt av de musikalske prestasjonene og gleden til både korps, solister, teknikere og arrangører. Tusen takk og vel blåst til Fagernes Musikkorps med flere!

Fantastisk gang- og sykkelvei

Gang- og sykkelvei

Noen ganger må en bare sette seg ned og tenke litt over hvor heldig man er. Mellom Fagernes og Bjørgo i Nord-Aurdal går det en sammehengende veg i all hovedsak uten biltrafikk – og mesteparten er asfaltert. Lengden på denne herligheten er ca. 9 km og følger den gamle jernbanetraséen.

Mange frivillige har stilt opp for å få dette i stand – de siste dugnadsøktene ble tatt langs veien for 1-2 år siden og i fjor ble det vedtatt fra det offentlige å gruslegge den siste strekningen mellom Leira og Onstadmarke. Denne strekningen er det meningen å kjøre opp med skiløyper om vinteren og benytte som gang- og sykkelvei på sommeren.

Langs veien er det mye å se og høre. Omlag halvparten av strekningen går veien gjennom skogen et stykke fra E16, andre steder er det bare et gjerde mellom. Fra Fagernes går veien til Leira med Strandefjorden på den ene siden og bilveien på den andre. Her og der er det laget trivelige steder man kan stoppe på sykkel, ved Rema på Leira kan man snike seg inn bakveien slik at man slipper å krysse E16 for å komme videre. Når man nærmer seg Onstadmarke finner man en trivelig benk med et vidt utsyn og et aldri så lite romantisk sted å sette seg ned med sin kjære. Her og der krysser det noen småveier – noen forbinder jorder på over- og undersiden av veien, andre leder til lagerhus og noen går helt ned til fjorden.

Når man nærmer seg Aurdal er det som å spasere gjennom hagene til folk – blomstrende trær henger over gangveien og fargene gjør at man må ta det litt roligere og bare nyte synet enn så lenge. Bare to steder er det trafikkerte veier å krysse – på Leira der veien går oppover mot Golsfjellet og i Aurdal ved kirka. Tørsten kan fint slukkes underveis i åpningstida til butikkene og å nyte en is på sommerstid er et kjekt mål for en syklist som kanskje ikke bare er ute etter trimmen.

Er du heldig, kan du også se dyrelivet som eksisterer i fullt monn. Her kan det streife hjort og gaupe, og ekornet er et nokså fast innslag i furuskogen.

Nå begynner snøen å bli borte mellom Leira og Onstadmarken og om ikke så mange dagene er det fullt farbart med sykkel og gode sko også her. Enn så lenge ligger det kilometere med asfaltert gang- og sykkelvei fin og tørr og bare venter på deg i begge endene.

Rakfiskfestivalen i gang

Torsdag kveld åpnet programmet med Byfanten eller før-raken om man vil. Det ble litt sent før jeg kom meg ned i teltet, men når jeg omsider klarte å få med meg kroppen, så ble det såvisst ingen skuffelse!

I fjor var første gang Byfanten ble arrangert – den gangen med Finn Kalvik som trekkplaster. I år var det nok over dobbelt så mange som hadde tatt turen i teltet – og i motsetning til i fjor var det ikke lett å finne sitteplass. De aldrende gutta fra Tromsø klarte såvisst å få massert varmen i telt-turistene, men etter tre ekstranumre var det slutt. Så altfor tidlig, dessverre – men vi gleder oss allerede til neste år.

Festivalen er bare såvidt begynt – nå venter størrelser som DeLillos, Valkyrien Allstarts og DDE på publikum! Blir det Noraker Gard som drar avgårde med førstepremien i år også? Følg med!