Etter at Vestlandet har hatt sine ras de siste dagene lurer vi fælt på hva som skjer når mildværet kommer til Valdres for alvor. Fjorårets opprensking av skredområdet ved Bergsund på E16 sør for Bagn og det påfølgende raset bare dager etter at opprenskingsarbeidet var avsluttet gjør denne våren veldig spennende – litt for spennende for oss som var bare minutter fra å bli tatt av det forrige skredet. Tiltroen til at opprenskingen skal ha hatt stor innvirkning på skredfaren i positiv forstand er lik null. Mens vi ventet enda noen år på tunnel skal det bli interessant å se hvor mange skred som kommer til å gå her før forbedringene er på plass.

Fagernes hadde besøk av både Jake, Elwood, bandet Gamasamas, en bråte med musikere i Fagernes Musikkops og solister i fleng fredag kveld.

Ole Kristian Nyhagen var musikalsk ansvarlig da Fagernes Musikkorps inviterte til blueskveld fredag 13. november. Konserten var delt i to med blandet drops før pause og en ren Blues Brothers-avdeling etterpå. Korpset dro i gang med flere uptempo-låter som f.eks. “The Children of Sanchez” med korpsets egen Arne Leite på solo flygelhorn. En drivende flott låt som gjorde at rytmehånda ikke klarte å holde seg i ro. I tillegg kjørte The Gamasamas som har sitt utspring fra korpset en ren rockeavdeling med Hello Josephine, Can’t Buy Me Love og en skikkelig kanon av en Jailhouse Rock.

Etter pause ble det åtte melodier fra Blues Brothers-filmen – og bortsett fra den instrumentale “Peter Gunn Theme” hadde solistene Inger Lise Bekken fra Bagn og den utflytta Valdresingen Arne Tobru full kontroll. Vi gledet oss stort da Arne til tider lot den “pene sangen” være og dro til med en kraftfull og rå stemme som passet flott til sangene. Kordamene gjorde også sitt til at låtene fikk en flott dimensjon.

Neste gang kan man godt korte ned pausen (45 minutter) og mat og drikke i pausen var svært dyr (brus til 40,- og en bitteliten pose potetgull til 30,-). Men dette er detaljer som heldigvis ble fullstendig overkjørt av de musikalske prestasjonene og gleden til både korps, solister, teknikere og arrangører. Tusen takk og vel blåst til Fagernes Musikkorps med flere!

Nå har det kommet et nytt lokalhistorisk nettsted som har som mål og samle lokalhistorisk materiale fra alle landets kommuner.

Nettstedet heter www.historier.no. Det er frem til nå samlet og lagt ut godt over 6.300 historier fra hele landet, og det er nå lagt inn flere hundre historier fra Valdres.

Gå inn og se om du finner noen historier fra ditt hjemsted. Vi trenger DIN hjelp for å få flere historier fra kommunen!

Historier fra Etnedal
Historier fra Nord-Aurdal
Historier fra Sør-Aurdal
Historier fra Vang
Historier fra Øystre Slidre
Historier fra Vestre Slidre

I starten er “den skrevne historie” blitt prioritert, men vi vil etter hvert også satse tungt på bilder, lydklipp og filmklipp.

Lokalhistorisk materiell i form av historier, bilder, lydklipp eller filmklipp mottas med takk. Send en mail eller logg deg på som bruker og send inn materiell.

Setter også stor pris på om du kan legge inn en liten hilsen i “Gjesteboka”.

Mvh.
For www.historier.no
Knut Egil Kvarving

I kveld var jeg 7.-8. bil som kom til stedet etter at det på nytt gikk steinras på E16 ved Bergsund, nøyaktig på samme sted som det tidligere i sommer var stengt i månedsvis for å rydde opp og sikre bergskrentene over veien. Dermed burde alle planer om å utvide veien på denne strekningen legges til side, helst nede i søppelbøtta hos saksbehandleren og brennes. Enten må man legge lokk over denne strekningen eller så må man få alt inn i tunnel.

Fra avisa Valdres blir det i kveld nevnt at veien er stengt inntil det kommer geologer som kan gi klarsignal. Ikke søren om jeg tør å kjøre forbi der selv om geologene gir klarsignal! Er det ikke nettopp klarsignal de har gitt nå flere ganger – senest da veien ble åpnet for bare noen uker siden. Det skulle ikke mere til enn noen dagers regnvær før det igjen smalt store steinblokker i asfalten.

Så – nå må dette opplegget virkelig kvalitetssikres. Her bør det inn en eller annen høring for å se hva som har skjedd. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan det går an å “lese” berget så dårlig at det går bare noen få uker fra alt blir erklært i orden etter rassikring til flere titalls millioner til neste ras går. Og de var til og med ferdig tidligere enn annonsert – mon tro hva det kommer av?

Det kan bli interessant å lese hva som egentlig har skjedd her… Så værsågod, om det er OA, Valdres’en eller en eller annen riksavis. Kjør på!

Som vanlig når det gjelder Sigvart Dagsland stilte sangeren opplagt og i godt humør på scenen. Denne gangen var det fra hans side kun stemmen som skulle lose oss gjennom kvelden – instrumentene ble traktert av andre, i hovedsak pianist og “altmuligmann” Torjus Vierli.

Med seg hadde Sigvart to korister – Torjus’ kone Hildegunn Garnes Reigstad og hennes søster igjen, Ingelin Reigstad Norheim. Sammen skiftet koristene i tillegg på å spille xylofon og perkusjon. Torjus selv trakterte både flygelet, synther og til tider også trommemaskin tilnærmet det perfekte. Publikum var med på både musikk og spøkene og anekdotene som kom fra Sigvart mellom sangene og med stående applaus etter konserten var det ingen tvil om Sigvart hadde truffet blink.

I kveldens repertoar var det en egen avdeling med sanger fra 2007 cd’en “Forandring” – blant annet tittellåta sammen med “Et rom i huset”, “Verden vil bedras” og “Klagesang”. Selvsagt kom “Alt eg såg”, men også andre eldre sanger som “De umulige”, “Stemme for de stemmeløse”. Fra “Underlig frihet” kom det også et par av de mere kjente – en flott duett på “Ka e du redd for” og en frisk versjon av “Blåsenborg”. Sigvart laget også en sang i forbindelse med “Postkort fra livet” på NRK og framførte denne i kveld – “Barna bak muren”. Dette er ingen komplett liste – men et utdrag av spillelista fra konserten.

02072009076.jpg

Tur fra Aurdalsåsen til Tyin/fylkesgrensa og tilbake. 20 grader i 1100 meters høyde! Bildene er fra Tyin… Redigert.. og fra Valdresflya.

Fantastisk på Aurdalsåsen i dag, og bare herlig å kjøre MC’en opp til fylkesgrensa mot Sogn og Fjordane. Men hva i all hverden gjør noen titalls krøtter ruslende langs/på E16…?…

REDIGERT 3. juli: I dag gikk turen fra Aurdalsåsen til Valdresflya, og ned mot avkjøringen til Gjendesheim. Jeg oppdaterer med noen bilder fra denne turen også. Når Valdres viser seg fra sin beste side er det ikke mye som slår dette…

02072009078.jpg — Tyin, Fylkesgrensa

02072009075.jpg — Støtta ved høyeste punkt på veien langs Tyin…

02072009077.jpg — Fylkesgrensa Oppland-S&F

03.07.2009 — Fra utsiktspunktet på RV51 ned mot Gjende

03.07.2009 — Bitihorn oppover fra Beitostølen. Skule hatt med turskoa i dag…

03.07.2009 — Kafeen på Valdresflya

03.07.2009 — Valdresflya, toppen…

03.07.2009 — Fremdeles snø på 1389 meter og oppover….

03.07.2009 — Toppen av Valdresflya

03.07.2009 — Bitihorn i bakgrunnen, fra toppen av Valdresflya mot syd

03.07.2009 — Får vel ta med meg selv også…

03.07.2009 — Fra RV51 ned mot Gjendeområdet

03.07.2009 — Mot Besseggen fra utsiktspunkt på RV51

03.07.2009 — Mot Besseggen fra utsiktspunkt på RV51

03.07.2009 — Mot Besseggen fra utsiktspunkt på RV51

Innen 2019 vil FrP ha løst de største samferdselsutfordringene. I partiets forslag til ny nasjonal transportplan (NTP) legges det opp til storsatsing på veibygging, jernbane og trafikksikkerhet.

Dette er løsningen på landets samferdsels- politiske utfordringer.
FrPs forslag til NTP for perioden 2010-2019 inneholder løsninger som sikrer starten på et topp moderne, effektivt, sikkert og miljøvennlig samferdselsnett som skal være realisert innen 2034.

Vi plusser på 55 milliarder kroner ekstra hvert år i ti år, i forhold til den rødgrønne regjeringens 2009-budsjett. Det gir en økt investeringsramme på 552 milliarder kroner fram til 2019.

Disse pengene vil FrP bruke til å bygge 250 mil med nye motorveier, kostnadsberegnet til 210 milliarder kroner.

Dette motorveinettet kommer i tillegg til ringveiløsninger og flerfeltsveier i de største byene.

Det er grunn til å merke seg FrPs solide satsing på jernbane – både når det gjelder persontransport i befolkningstette områder, og til godstransport over lange avstander. Til sammen vil partiet bruke 120 milliarder kroner på jernbanen de neste ti årene.

Vi ønsker dobbeltspor mellom Oslo og Halden, Oslo og Skien og Oslo og Lillehammer, og er positive til flytogforbindelse til Torp og Rygge.

Dessuten er FrP opptatt av trafikksikkerhet. Derfor setter partiet av én milliard kroner hvert eneste år til trafikksikringstiltak. Det kan være gang- og sykkelveier, kryssutbedringer og tiltak på spesielt ulykkesbelastede strekninger.

FrP vi ha verdens beste samferdselnett, i verdens rikeste land. Vi har fullfinansiert og legger opp til en fullstendig modernisering av vei og bane innen 25 år. De andre partiene legger opp til at denne jobben skal ta minst 50 år. FrPs samferdselssatsning skjer uten at bilistene skal betale en eneste krone i bompenger.

FrPs forslag til Nasjona Transportplan kan lastes ned her

Hanne Blåfjelldal (stortingskandidat fra FrP) tok gjennom sitt innlegg i avisa Valdres tidligere denne uken til motmæle mot å etablere bompengefinansiering for strekningen Fønhus-Bjørgo. I dagens nettavis finner vi svaret fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) som er politisk rådgiver for samferdselsministeren fra samme parti. Rådgiveren hevder at bompenger må man tåle om det skal bil ny vei.

Nå er det ikke min egen syke mor som gjør at jeg er enig i konklusjonen fra Hanne Blåfjelldal, for min del og for mange andres her oppe i dalen så utgjør ikke bompenger et voldsomt innhugg i lommeboka – og for en gjennomsnittlig valdris blir det ikke mange hundrelappene i året for noen turer gjennom Begnadalen i året. Det jeg reagerer mere på er prinsippene som ligger bak bompengefinansiering. Hvorfor virker det veldig tilfeldig hva som blir finansiert av bompenger og hva som ikke blir det.

Hadde man fra politisk side kunne nedfelle noen prinsipper for hva som ikke bør bompengefinansieres så kunne argumentasjonen for å innføre bompenger på riktige prosjekter vært lettere. For eksempel synes jeg det er hårreisende å innføre bompengefinansiering av spesielt rasutsatte veier eller veier som er så dårlige at de utgjør en konstant trussel mot trafikantene. Eksempel på slik vei er nettopp strekningen Fønhus-Bjørgo. Oppdølstranda som igjen er i nyhetene er også et godt eksempel. Hardangerbrua er muligens et eksempel på det motsatte.

Men Hanne Blåfjelldal har også et poeng når det gjelder melking av bileierne i forhold til hva man får igjen. Slik det er nå, er bompengefinansiering et byråkrati hvor store deler av inntektene går til ren administrasjon. Noen bompengeprosjekter blir sågar lagt ned etter noen år ettersom man ikke klarer å tjene tilstrekkelig med penger til å betale ned gjeld. Spørsmålet er om det ikke finnes andre metoder for finansering som gjør at byråkratiet blir borte og AS Norge drives mere effektivt.

Jeg leste nettopp at det var sendt ut pressemelding fra fire av fem politiske partigruppeledere i Øystre Slidre om at man på nytt presiserte at man var imot at dansegruppen og bedriften Frikar skal få etablere seg i gamle Rogne skule. Jeg er ingen Senterparti-velger men sjelden har jeg vært mere enig med firkløver-partiet om noe. Dessverre er jeg bosatt i nabokommunen, så jeg har i grunnen liten politisk påvirkningskraft.

Dessverre har ingen av de andre fire partiene i kommunen klart å overbevise meg om at de har en god sak – snarere tvert imot. Når man leser meninger i avisene som sier at man nok må passe på disse Frikar-ungdommene og ha dem et sted hvor man kan kontrollere dem og unngå at de eller noen som er på besøk der sitter på trappa og tar seg en øl må en nesten begynne å grine av måten man som sambygdinger tar imot en bedrift som raskt kan vise seg å bli en av kommunens største. Et annet argument som dras fram i avisspaltene er at man må passe seg for å hoppe på et Grand Prix-blaff og at eventyret kan være over så fort som det begynte. Frikar er tre år gammelt (stifta 2006, og er etablert lenge før Grand Prix). Blaff? Hva så – om det verste skjer, hva har denne kommunen å tape på det? Frikar kommer med investeringsmidler selv, de vil selv pusse opp den gamle skolen og ordne opp i sin egen bakgård. Infrastrukturen er der og de ber såvidt jeg ser det, ikke kommunen om noen ting. I verste fall kan man rive skolen så snart eventyret er over. Plassbehov for den nye skolen slik at ungene har skolegård stor nok? Det eksisterer ennå ikke konkrete planer over hva arealet skal brukes til – så hvordan man kan si at skolebygningen tar bort lekeplasser for første klasse er en gåte. Hva med å planlegge områdebruken slik at det er plass til alle her?

Samtidig er inntrykket at Frikar, med Hallgrim Hansegård i midten, er ekstremt seriøse i det de foretar seg. Bidraget deres til Valdres er særdeles miljøvennlig, de krever lite elller ingenting for å etablere seg og de bringer til torgs muligheter for ungdom og voksne i bygda.

Dessverre kan dette lasset veltes av noen sneversynte politikere som i prinsippdebattene lener seg tilbake i unisont flertall og toer sine hender. Det er i alle fall inntrykket ettersom det kommer lite ut i media av politikernes synspunkter. Kanskje en avis eller to, eller aller helst et riksdekkende nyhetsmedium kunne tatt seg en tur til kommunestyremøtet den 25. juni for å se hvilke politikere som TØR å stemme mot denne etableringen på tross av denne unisone enigheten blant fire av fem gruppeledere?

Lenkeliste
Facebook-gruppe for Frikar
Oppslag i Oppland Arbeiderblad – Frikar ønskes velkommen til Valdres VGS
Frikar inn i Ål Kulturhus? Hallingdølen

Gang- og sykkelvei

Noen ganger må en bare sette seg ned og tenke litt over hvor heldig man er. Mellom Fagernes og Bjørgo i Nord-Aurdal går det en sammehengende veg i all hovedsak uten biltrafikk – og mesteparten er asfaltert. Lengden på denne herligheten er ca. 9 km og følger den gamle jernbanetraséen.

Mange frivillige har stilt opp for å få dette i stand – de siste dugnadsøktene ble tatt langs veien for 1-2 år siden og i fjor ble det vedtatt fra det offentlige å gruslegge den siste strekningen mellom Leira og Onstadmarke. Denne strekningen er det meningen å kjøre opp med skiløyper om vinteren og benytte som gang- og sykkelvei på sommeren.

Langs veien er det mye å se og høre. Omlag halvparten av strekningen går veien gjennom skogen et stykke fra E16, andre steder er det bare et gjerde mellom. Fra Fagernes går veien til Leira med Strandefjorden på den ene siden og bilveien på den andre. Her og der er det laget trivelige steder man kan stoppe på sykkel, ved Rema på Leira kan man snike seg inn bakveien slik at man slipper å krysse E16 for å komme videre. Når man nærmer seg Onstadmarke finner man en trivelig benk med et vidt utsyn og et aldri så lite romantisk sted å sette seg ned med sin kjære. Her og der krysser det noen småveier – noen forbinder jorder på over- og undersiden av veien, andre leder til lagerhus og noen går helt ned til fjorden.

Når man nærmer seg Aurdal er det som å spasere gjennom hagene til folk – blomstrende trær henger over gangveien og fargene gjør at man må ta det litt roligere og bare nyte synet enn så lenge. Bare to steder er det trafikkerte veier å krysse – på Leira der veien går oppover mot Golsfjellet og i Aurdal ved kirka. Tørsten kan fint slukkes underveis i åpningstida til butikkene og å nyte en is på sommerstid er et kjekt mål for en syklist som kanskje ikke bare er ute etter trimmen.

Er du heldig, kan du også se dyrelivet som eksisterer i fullt monn. Her kan det streife hjort og gaupe, og ekornet er et nokså fast innslag i furuskogen.

Nå begynner snøen å bli borte mellom Leira og Onstadmarken og om ikke så mange dagene er det fullt farbart med sykkel og gode sko også her. Enn så lenge ligger det kilometere med asfaltert gang- og sykkelvei fin og tørr og bare venter på deg i begge endene.

Etter et par nestenulykker i løpet av 2-3 ukers tid synes jeg det er på tide å rope litt varsko. Begge gangene har det skjedd på E16 i forbindelse med utrykningskjøretøyers forbikjøringer i sving hvor jeg enten har kommet mot den forbikjørende bilen eller selv blitt forbikjørt.

Første episoden skjedde i en venstresving ved Skui ned mot Sandvika. Rundt en venstresving etter bussterminalen på Skui hører jeg plutselig sirener, og tiendedels sekunder etterpå kommer det to biler imot – en riktig plassert personbil lengst mulig ut på min venstre side, og en ambulanse i god fart forbi denne – i min kjørebane. Det var 50-sone og lovlig fart hos meg og noe som så ut som en grei fart på den som ble forbikjørt. Bred kjørebane på stedet gjorde at det gikk bra med tre biler i bredden – heldigvis. Jeg skulle gjerne hatt foto ned fra biltaket mitt og mot venstresiden av min bil.

Siste episode var en uniformert politibil på vei opp gjennom Begnadalen forbi Fønhus. Først blir jeg forbikjørt av en personbil på en rett strekning og når den ligger 100-200 m foran meg kommer det en hvit bil kjørende forbi bilen som lå pyntelig bak meg. Sjåføren i den hvite bilen så nok at han ikke kom til å rekke å komme helt forbi meg så han kjørte inn rett bak meg og la seg pent etter meg. Veldig greit. Straks 60-sonen ved Fønhus var unnagjort skar politibilen ut til venstre og kjørte forbi i en slak høyresving uten oversikt over hva som kunne komme lenger fram ettersom det var mye trær og busker langs veien på høyre side. Fremdeles var bilen uten sirener eller lys, sannsynligvis for anonymt å kunne følge den bilen som hadde kjørt forbi meg en kilometer lengre sør.

Begge disse tilfellene illustrerer en mangel på dømmekraft, mangel på opplæring, en dårlig holdning blant disse sjåførene eller en kombinasjon av flere av disse tingene. Den siste var nok godt kjent på strekningen og kunne fint ventet i 8-10 ytterligere sekunder slik at han hadde en svært lang og god strekning å kjøre forbi – eller flashet blålysene i 60-sonen slik at jeg kunne svingt til siden. Det samme poenget med å vente 3-4 sekunder gjaldt også ambulansesjåføren som ved å vente til vedkommende hadde passert svingen ville hatt 2-300 meters sikt forover og dermed mye bedre forutsetninger for å gjøre gode og trygge forbikjøringer.

Det er greit at man skal redde liv, men pass på at ikke liv går med i det formålet.

Følg med i kveld, tirsdag 31. mars kl. 19.30 – 22.00 på Valdres Radio! Styreleder i Valdres Fotballklubb, Ove Rabben, lover at hele laget stiller opp og prøver å få så mange som mulig til å tegne seg for medlemskap og sesongkort som “Valdrespatriot”. Kanskje blir du også oppringt?

Ove Rabben

Programmet blir ledet av tidligere “VG-lista Topp 20”-programleder Nicholas Carlie og i studio vil det bli musikk, overraskelser og helt sikkert endel fotballprat.

Dersom du ikke får inn Valdres Radio over FM-båndet kan du høre på sendingen på internett!